Tro & Mediers mediekommentar

Vi tror det er mulig å gi barna en pornofri barndom

Klokken tikket mot 12 på en tirsdag da jeg startet en tre timers lang undervisningssesjon for studenter om pornobruk. Slike undervisninger har jeg hatt flere ganger tidligere, men denne gang hadde jeg forberedt en oppgave de skulle løse til siste timen. Rommet var stille, studentene fulgte nøye med på hvert ord og hvert lysbilde som dukket opp på skjermen bak meg. Det var en uvanlig nysgjerrighet i luften. 

Da vi nærmet oss slutten av økten, fikk de 30 minutter på seg til å utarbeide en plan og strategi for å sikre en pornofri barndom for sine fremtidige barn. Responsen var sjokkerende. 

Er porno virkelig så skadelig? 

I Norge ser mange frem til å fylle 18 år. Det markerer starten på voksenlivet, med rettigheter som førerkort, stemmerett og tilgang til ting som tobakk, gambling, nesespray og alkohol. En ting som sjelden nevnes er imidlertid at man også får lov til å se på porno når man blir 18. Men hvorfor er det en aldersgrense på 18 år for porno, når hele 55 prosent av ungdommer mellom 13 og 18 år oppgir at de har sett porno på nett for første gang før de fyller 13, ifølge Medietilsynet 2022? Er det da fortsatt berettiget å opprettholde denne aldersgrensen? 

Barn er sårbare av natur. De er i stadig utvikling, formes av sine omgivelser og er i en kritisk fase for personlighetsutvikling, fysisk vekst og kognitive evner. Derfor har vi lover og regler som skal beskytte dem i deres mest sårbare år. Politiet uttrykker bekymring i sin Trendrapport 2018–2021, hvor de frykter at tidlig eksponering for hardporno og det økende presset fra seksualiserte bilder i sosiale medier kan føre til interesse for voldelig eller tvunget seksualitet. Dette kan gjøre ungdommer sårbare for overgrep, skape grenseløshet og føre til en økt fokusering på andres blikk og forventninger. 

Aldersgrensen har sin hensikt 

I Norge er det en aldersgrense på 18 år for å ta førerkort, kjøpe alkohol, snus og tobakk. Dette er fordi vi erkjenner at visse ting er best å vente med til man er voksen. Men pornoen som er tilgjengelig på nettet, har ingen slik aldersverifisering. Det betyr at alle med tilgang til internett, kan se porno, til tross for at det er ulovlig for personer under 18 år. Dette handler ikke om å være streng mot en bestemt gruppe, men om å beskytte dem mot potensielle skadevirkninger. 

En pornofri barndom er vanskelig å oppnå 

Studentene gikk sammen i grupper for å presentere hvordan de kunne beskytte barna sine mot porno. Det var tydelig at dette var et tema som engasjerte dem sterkt, og deres fokus og engasjement i løpet av de siste 30 minuttene var merkbart. Før de presenterte svarene sine (som viste seg å være gjennomtenkte og gode fra alle gruppene), måtte alle erkjenne at det ville være utfordrende å gi barna sine en barndom fri for porno i dagens samfunn. Det er sjokkerende og alarmerende at neste generasjon ikke tror de kan beskytte barna deres mot eksponering av pornografisk materialet.  

Porno er ikke en god læremester når det gjelder seksualitet. Det kan ødelegge ekteskap, skape en distanse til virkeligheten og bringer ikke noe positivt med seg. Vi må jobbe for å skape et samfunn der barna våre kan vokse opp uten å bli eksponert for porno, på samme måte som vi setter aldersgrenser for andre potensielt skadelige aktiviteter, fordi vi vet at det er til det beste for dem. 
 
Vi, Tro & Medier, støtter Representantforslag om å innføra nettpornofilter på offentlege og kommunalt eigde nettverk, Dokument 8:111 S (2023-2024). Representantforslaget ønsker å sperre tilgang til porno på offentlige nettverk, et initiativ vi støtter. På samme måte som vi jobber både med holdningsskapende arbeid, tydelig lovverk og konkrete sperrer for å hindre tilgang til alkohol for mindreårige, må vi gjøre det samme med porno. Seksualundervisning hjelper et stykke på vei. Lovverket også. Men vi må også få på plass digitale sperrer som beskytter barn mot en oppsøkende og kynisk pornoindustri. Vi må gi neste generasjons en pornofri barndom

Vær en algoritmemisjonær!

Preg andres nyhetsstrøm

Har du noen gang tenkt på at hva du liker og kommenterer på Facebook, preger andres nyhetsstrøm? Det betyr at du har muligheten til å påvirke hva andre ser når de scroller seg gjennom dagens dose av digitale oppdateringer. Jeg vil utfordre deg til å bruke den muligheten godt. 

Hver dag legges det ut haugevis av nye poster på Instagram, Facebook og andre plattformer. De sosiale mediene vet at ikke alt er like interessant for deg, så de gjør en filtreringsjobb for å få din nyhetsstrøm til å bli så engasjerende som mulig for deg.  

De viser deg ikke innleggene fra bilentusiasten Karl, som du gikk i klasse med på barneskolen. Barnebarna til din kollega får du heller ikke se. Men du får stadig forslag om konserter i området; for du har delt noen sanger på Facebook tidligere og de antar at du er musikkinteressert. De viser kattevideoer, men filtrerer bort fotballvideoer. Slik prøver de gi deg poster du vil sette pris på og fjerne innhold du ikke er interessert i. 

Hva med lokalmenigheten din? Du følger dem på Facebook, men du får aldri opp innlegg fra dem. Det er ikke fordi menigheten aldri legger ut noe, men du har aldri likt, kommentert eller delt noen av deres innlegg. Du har heller ikke klikket deg inn på lenkene til artiklene og musikkvideoene de deler. Dermed konkluderer Facebook med at det menigheten din deler, ikke er interessant for deg. Og ikke bare for deg, men også for mange andre i menigheten – for det er få som liker, kommenterer og deler. Og man kan bare drømme om at naboen din noen ganger skulle få opp menigheten som et forslag til noen å følge. 

Men hva hvis dere i menigheten ble enige om å bli algoritmemisjonærer? Det første dere må gjøre, er å aktivt gå inn på menighetens Facebookside og like og kommentere postene deres, gjerne også dele. Du får dem jo ikke opp i din nyhetsstrøm; derfor må du oppsøke dem selv. Det endrer seg trolig etter hvert, for nå merker Facebook at dette er innhold som interesserer dere. Når dere neste gang får opp et bibelvers menigheten har lagt ut, trykk hjerte, når de legger ut informasjon om neste gudstjeneste, skriv “Gleder meg! <3” og når de poster invitasjon til neste Alpha-kurs, deler dere det og skriver “Bli gjerne med på dette!”.  

Når dere gjør dette, tilfører dere posten verdi. Facebook registrerer engasjement, og det er det Facebook bygger på. Det vil de ha mer av, så jo mer engasjement postene til menigheten får, jo større sjanse er det for at flere får opp postene i sin nyhetsstrøm. Først de som følger menigheten, men ikke tidligere har vist interesse for innleggene. Deretter andre som Facebook antar vil være interessert i posten – kanskje din nabo? Dermed kan et likerklikk eller en kommentar bidra til at noen beveger seg ett lite skritt nærmere han som er veien, sannheten og livet.  

Fem tips til hvordan du kan spre påskebudskapet

Det nærmer seg påske. For noen betyr det at tankene går til påskeegg, påskesol (kanskje), påskeferie, påskequiz,

påskeliljer eller påskekrim. 

 

Men hvorfor feirer vi egentlig påske?  

 

Dessverre får mord og mysterier mye mer skjermtid enn innhold som forteller en

bedre historien om det som er kjernen i kristen tro. 

 

Jesus kan fort drukne i alt det andre vi fyller påskehøytiden med.  

 

Hvert år ser jeg i statistikken for søk via google at mange søker etter svar på

hvorfor vi egentlig feirer påske. Når de googler, så finner de svar. 

 

Det finnes heldigvis mange gode nettressurser som forteller om hva påsken handler om.  

 

Men hva med de som ikke søker?  

 

Hva med de som bare scroller seg nedover i facebookfeeden, eller på Instagram og TikTok?  

 

Får de opp noe innhold som peker på Jesus?  

 

Hva med vennene du har i ditt nettverk i de sosiale kanalene. Får de et glimt av en

bedre historie i påsken?  

 

Her er 5 tips om hvordan du kan være med å gjøre Jesus synlig i mediene 

 

1.    Engasjerdeg i serien Oppstandelsen  

Du finner serien med Thor Haavik på YouTube-kanalen til omGud.net - https://www.youtube.com/@omGud eller på oppstandelsen.no.  

Når du ser den, liker, kommenterer og deler den videre, er du med på å gi serien et “løft” i

algoritmene til YouTube. Noe som igjen fører til at flere vil få den opp i sine anbefalinger.  

I år vi og laget en rekke med korte klipp av serien, som vil bli delt i sosiale medier

frem mot påske. Disse klippene kan du enkelt dele videre!  

 

2.    Del ditt vitnesbyrd 

Hva betyr Jesus og påsken for deg? Ta frem mobilen og lag en kort video om det, og del den i

den sosiale kanalen du bruker mest. Eller skriv en tekst som du kan dele.  

 

3.    Inviter noen med til en bibelleseplan 

I YouVersion Bibel App er det mange gode leseplaner som handler om påske. Her kan du invitere med venner, til å følge en plan

sammen med deg.  

 

4.    Tips noen om podkastserien om Oppstandelsen 

I denne serien snakker Thor Haavik med Lars Dahle om bakgrunnen for serien om Oppstandelsen.

Søker du etter Oppstandelsen, finner du den der du lytter til podkast. For eksempel på Spotify:  

https://open.spotify.com/show/6DQPMcZnTtT2ZAO6YgfphH?si=5f2f239dd8014fd1  

 

5.    Inviter noen til et nettkurs 

På kurs.omGud.net er det mange kurs som handler om kristen tro.
Over 500 personer har tatt nettkurset “Hvorfor Jesus?”.
Tips en venn om denne muligheten - https://kurs.omgud.net/course/hvorfor-jesus  

Eller kanskje kurset “Skeptikerens guide til Jesus”, er mer passende om du har en veldig skeptisk

venn:  https://kurs.omgud.net/course/Skeptikerens-guide-til-Jesus  

 

Sammen kan vi vise våre venner at påsken handler om noe mer og viktigere enn det mange forbinder med disse fridagene.  

 

Griper du muligheten?   

 

“Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en

de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om?
Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?” 

 

Paulus' brev til romerne 10:13.14 

 

Kompani Lauritzen foreldretips

Hvorfor gjøre Jesus synlig i mediene om livet ikke har to utganger?

Skjermfri uke for å feire Facebooks 20-årsdag

En bedre historie i møte med Uke 6

En tirade mot kjendisdyrkingen

Trenger vi egentlig den kristne julen?

Kommer Jesus til å være synlig i fremtidens julefeiring?